En enebolig i Grimstad kommune fra 1987 ble solgt «som den er» for kr 3,29 mill. og overtatt av kjøper den 5.8.14. I egenerklæringsskjemaet svarte selger «nei» på spørsmål om kjennskap til om det «er/har vært» feil ved våtrom og på spørsmål om kjennskap til utettheter i fasaden.

Selger bemerket videre at det ikke var utført arbeid, og svarte «nei» på spørsmål om kjennskap til skaderapporter/tilstandsrapporter og utførte målinger. Kjøper reagerte over at det var kaldt og trekkfullt på badet i første etasje etter at varmekablene sviktet vinteren 2018, og reklamerte over luftlekkasjer til selskapet den 18.5.18. Kjøpers takstmann avdekket at luftlekkasjene utgjorde et bygningsmessig avvik fra referansenivået. Selger opplyste at de hadde gjennomført en termografering av ytterveggen på badet i første etasje i 2012, og utført tetthetsmålinger. Ifølge selger ble det da ikke funnet feil ved isolasjonen, og etter at en snekker hadde åpnet og festet noen løse asfaltplater, hadde selger ikke i ettertid opplevd tilsvarende problemer med trekk. Kjøper anførte at det forelå mangelsansvar for selskapet, og viste bl.a. til at selger utførte tiltak i sin eiertid uten å opplyse om dette ved salget, og at selgers avkryssing i egenerklæringsskjemaet var uriktig.

I alle tilfeller forelå det et vesentlig avvik. Selskapet avviste kravet, og anførte at tidligere reparasjon var tilfredsstillende og det forelå verken en opplysningsplikt eller en vesentlig mangel. Det var uansett reklamert for sent. Nemnda kom til at det var gitt mangelfulle og uriktige opplysninger ved salget, og ga kjøper medhold.